For første gang i hele mitt liv (ikke at det er så innmari lenge egentlig) så har jeg dette året gledet meg til å stille klokka frem. Slik at dagen var starter 7 og ikke 6! Så jeg var veldig fornøyd i dag tidlig når Kristian kom tuslende og klokka viste litt over 6. Da var jo klokka egentlig litt over 7, eller??

Jeg hadde ikke helt regna med at telefonen skulle stille seg selv i løpet av natta, så da var jo klokka i hodet mitt 5 og ikke 6!! Etter litt om og men og overtaling, sovnet han da en liten stund til. Før det blei liv i Knut. Og da klokka viste 7, altså 6 i kroppen vår, da var det likevel på tide å stå opp… Åhh, trenger ikke barn litt søvn på morran og??

Jeg glemte jo i min iver etter å få en time ekstra på morgenen, at jeg i kveld og har lagt de en time tidligere enn de er vant med… Dermed får jeg prøve så godt jeg kan og hoppe til køys. Sjansen er stor for at vi må starte dagen tidlig i morgen og!