Jeg er (endelig) ferdig med genseren til Kristian. Endelig er vel egentlig litt feil, siden det ikke har tatt så veldig lang tid. Er vel heller mer at jeg blir litt utålmodig mot slutten, og da går det altfor sakte fremover…
Med mye god hjelp av min kjære gommo,har jeg dermed gjort ferdig mitt aller første strikkeprosjekt! (sett bortfra en håndfull sokkepar strikket i fjor vinter)

En flott brunfarge som ikke helt kommer frem på bildene, som er tatt i et dårlig opplyst rom. Men det får gå, jeg hadde jo ikke tid til å vente til i morgen med å vise den frem…
Får heller satse på et action-bilde av kjekkasen med ny genser, selv om han sier «jeg prøver den aldri!»

Jeg lever i håpet. Og om ikke storebror vil prøve, den får jeg krysse fingrene for at lillebror vil…