Tror kanskje vi er en av de få, som ikke er veldig opptatt av sånne feiringer…

Eller rettere sagt, jeg er en av få som ikke bryr meg stort om slikt. Noe jeg og fikk høre ettertrykkelig på farsdag, hvor det vanka minimalt med ekstra oppmerksomhet…

Er det bare jeg som er rar? Eller er det flere som ikke feirer slikt med brask og bram??

Jeg liker jo å gjøre mannen til lags, med god mat og drikke og litt ekstra oppmerksomhet. Men kan man ikke gjøre det i hverdagen, uten å ha en spesiell grunn??

Hmm, kanskje jeg må skjerpe meg litt på dette, og forberede meg  bedre til neste år. Kanskje kan Kristian tegne og klyppe til ett fint kort pappa kan få på farsdag. Og kanskje kan vi faktisk lage hjerte-sandwich på Valentines day… 

Jeg må til og med kanskje finne ut hvordan man lager de veldig gode Fastelavnsbollene jeg selv har fått servert i mange mange år…

Kanskje jeg blir litt mere husmor det neste året, slik at jeg klarer det:) 

I morgen er det klart for karneval i barnehagen, og jeg har vært på storhandel i dag. Valget falt på ett svært sjarmerende blått dinosaurkostyme, og vår lille håpefulle ‘elsker’ virkelig å ha det på seg. 

Tårene og hylene kom om hverandre i det vi begynte med lua, og da resten av drakten var på og vi stolt skulle vise pappa hvor fin den var det alt annet enn fryd og gammen… 

Litt spent på hvordan det går i morgen, når vi skal ta den på før vi drar i barnehagen. Men vi har prata om at vi skal ha den på, og vise de andre. Så forhåpentligvis orker han kanskje en liten time:)

Oppdatering på karneval og kostyme kommer i morgen, forhåpentligvis da også med en smørblid gutt i dinosaurdrakt:)