Ja, tiden flyr og dagene går i ett. Selv om jeg for tiden er veldig lite aktiv, er det rart hvordan dagene og ukene flyr avgårde. Jeg er 23 uker ut i svangerskapet, og merker på kroppen at jeg er større og tyngre denne gangen enn med Kristian. I og med at morkaka ligger foran, og at mini sparker og slår på *puta* si, merker jeg at det er ganske mye mindre liv denne gangen. Litt kjedelig, men regner med at jeg er glad for det om ikke lenge. Ser jo litt rart ut at magen dytter og beveger på seg, uten at jeg kjenner stort:)
Formen er det så som så med, så nå blir det bassengtrening i håp om at det skal hjelpe litt. Så får hus være hus, og hage være hage litt til…

Forrige helg sendte jeg ut unge håpefulle Skredderberget og hans far for å rydde og rake i hagen. Stor stas å få hjelpe pappa, og trille vekk lauv og rot med egen trillebår:)

Godt å få vekk alt det gamle som har liggi under snøen i vinter, og se at det lysegrønne som spirer under får fri luft og masse lys til å bli fin og grønn plen i år igjen.

Denne helga har vi vært i Hokksund, hos tante Åse og Trond. Det var en litt annen verden som møtte oss da vi gikk ut av bilen fredag ettermiddag. Med godt 16 grader og sol, var det godt å løpe rundt i strømpebukse og endelig slippe å *sitte fast* :)

Gøy når pappa vil være med på trampolina, eller sparke ball i hagen. Og veldig kjekt at Trond og tante Åse har en så stor og flott hage, som vi virkelig kan boltre oss i.
Litt stusselig var det jo da å komme hjem til mor og far, og finne rester av vinteren som klorer seg fast. Og som ikke ser ut til å slippe taket med det første… Men selv om snøen fortsatt ligger langt nedover fjellet, så er våren allikevel kommet. For i fjøset er det masse små lam, og det er et like sikkert vårtegn for meg som hestehoven er for mange. Gode barndomsminner, hvor vi sprang i fjøset det første vi gjorde etter skola for å se om det var noen nye lam. Og Kristian synes fortsatt det er like stas med fjøset og alle sauene.