Har nå kommet hjem fra middag med jentene, som en avskjed til Annika som skal flytte hjem til Sverige. Det blir rart uten ho, og kommer til å merke det hver dag i barnehagen. Blir tomt uten latteren og det smittsomme gode humøret hennes. Så nå håper jeg bare de kommer masse på besøk «hjem» til Ål, så vi får hilse på innimellom!! 

Var veldig koselig å møtes, og veldig godt å komme seg ut å spise. Slippe å lage middag. Selv om jeg har hatt fri idag, og har hatt allverdens god tid til å lage den beste middagen:) Er ikke veldig glad i å tilbringe mere tid foran komfyren enn jeg må, og blir fort utålmodig når det er noe jeg ikke klarer. 

Er altfor dårlig på å være sosial med jentene. Burde skjerpe meg på det kjenner jeg. Trenger å lufte seg litt innimellom. Blir nok lettere nå som det blir lysere på kveldene, og det blir mildere i været. Kanskje vi kan driste oss til å sitte ute om ettermiddagen og ha litt lengre kvelder enn vanlig. Fortsetter å jobbe deltid, så da har vi noen dager vi kan slappe av på. Og kanskje vi til og med kan sove lenge midt i uka:)

Jeg lengter etter sommeren nå, begynner å bli mett av snø og kuldegrader. Er nok ikke noe vintermenneske jeg, selv om jeg egentlig synes det er veldig gøy å stå på ski. Og vokst opp på ett av Norges flotteste skisteder.  Har begynt så smått å gå litt på ski med Kristian. Han synes foreløpig ikke at det er det gøyeste han har gjort, men synes han er flink. Han spør stadig vekk om vi kan ut å gå på ski, men er ikke fullt så ivrig når vi har kledd på oss alle lagene med klær og kommet oss ut. Men jeg gir meg ikke så lett, og fortsetter å prøve enda noen ganger. Håpet er at han vil være med på skitur rundt påske, så kanskje vi kommer oss på isen med Oldemor for å pilke.

Men først er det resten av vinteren, før vi sniker oss mot vår. Og forhåpentligvis ett par turer på hytta til mor og far. Har ikke vært der siden i høst, så nå lengter jeg veldig. Er en egen ro ved å sitte langt inne på fjellet, langt unna folk og ståk. Og bare kose seg, spise god mat og fyre masse i peisen. Og slett ikke la klokka styre dagen:) *Lengte lengte*

Legger ved noen bilder fra turen vår i høst. Noen aldeles nydelige og avslappende dager. Nyte lange lyse kvelder, god mat og drikke. Mannen ute og fisker, barnet helt utmattet i seng og mor foran peisen med en god bok… Kristian som for første gang sov i seng uten høye kanter, kom tuslende ut til oss rundt halv seks om morgenen, slett ikke klar for å starte dagen. Så med to frokoster, og en ekstra lur på dagen blei det en flott liten ferie vi fikk sammen:) Mor lever på den enda, og gleder seg til neste gang vi kan ha en liten miniferie på fjellet:)

Her har dere hvertfall utsikten fra hytta tidlig om morgenen, og kanskje er det forståelig at jeg ikke kan se meg mett på dette:)