Denne helga tar vi turen til Hokksund, til tante Åse og Trond.
Det er billøp på Lyngås i Drammen, og Kristians kusine Caroline skal kjøre. Så da må vi stille mannsterke opp og heie så godt vi bare kan:)

Bilde lånt fra nettet

Bildet av Kristian og pappa på trampolina er fra en tur vi var i Hokksund i fjor vår. Sannsynligvis i samme ærend som denne helga:)
Merkelig hvor fort tida går, og hvordan han vokser. Snart blir han 3 år, og jeg synes ikke det virker lenge siden vi lå på sykehuset og prøvde og samarbeide om mating og soving og komme inn i rutiner som passer livet på utsiden av magen…

Nesten litt rart å tenke på at vi nå skal begynne på nytt, med ett helt nytt menneske.
Hvordan blir det?? Kommer det til å gå greit? Støter vi på de samme problemene som sist? Kanskje er jeg litt roligere denne gang, siden jeg har gjort det før?  Spennende blir det hvertfall, og jeg gleder meg mer og mer til å møte denne lille huleboeren.

Her er Kristian noen få dager gammel, fortsatt på sykehuset. Så blir det spennende å se om lillebror ligner:)
Kanskje vi får en av hver, slik at lillebror ligner mer på mamma???
Det hadde jo ikke gjort noe;)

Ha en flott helg alle sammen:)
 

Ja, tiden flyr og dagene går i ett. Selv om jeg for tiden er veldig lite aktiv, er det rart hvordan dagene og ukene flyr avgårde. Jeg er 23 uker ut i svangerskapet, og merker på kroppen at jeg er større og tyngre denne gangen enn med Kristian. I og med at morkaka ligger foran, og at mini sparker og slår på *puta* si, merker jeg at det er ganske mye mindre liv denne gangen. Litt kjedelig, men regner med at jeg er glad for det om ikke lenge. Ser jo litt rart ut at magen dytter og beveger på seg, uten at jeg kjenner stort:)
Formen er det så som så med, så nå blir det bassengtrening i håp om at det skal hjelpe litt. Så får hus være hus, og hage være hage litt til…

Forrige helg sendte jeg ut unge håpefulle Skredderberget og hans far for å rydde og rake i hagen. Stor stas å få hjelpe pappa, og trille vekk lauv og rot med egen trillebår:)

Godt å få vekk alt det gamle som har liggi under snøen i vinter, og se at det lysegrønne som spirer under får fri luft og masse lys til å bli fin og grønn plen i år igjen.

Denne helga har vi vært i Hokksund, hos tante Åse og Trond. Det var en litt annen verden som møtte oss da vi gikk ut av bilen fredag ettermiddag. Med godt 16 grader og sol, var det godt å løpe rundt i strømpebukse og endelig slippe å *sitte fast* :)

Gøy når pappa vil være med på trampolina, eller sparke ball i hagen. Og veldig kjekt at Trond og tante Åse har en så stor og flott hage, som vi virkelig kan boltre oss i.
Litt stusselig var det jo da å komme hjem til mor og far, og finne rester av vinteren som klorer seg fast. Og som ikke ser ut til å slippe taket med det første… Men selv om snøen fortsatt ligger langt nedover fjellet, så er våren allikevel kommet. For i fjøset er det masse små lam, og det er et like sikkert vårtegn for meg som hestehoven er for mange. Gode barndomsminner, hvor vi sprang i fjøset det første vi gjorde etter skola for å se om det var noen nye lam. Og Kristian synes fortsatt det er like stas med fjøset og alle sauene.

Etter en litt strevsom forrige uke, med mye feber på Kristian og en ørliten bihulebetennelse på meg, var det godt å ta helg og slappe av masse. Mannen i heimen har så smått begynt på sommertider på jobb, og det merkes. Så forrige uke var vi *sjuklingene* en del aleine hjemme, noe som er dobbelt slitsomt når man er syk selv (og gravid!) Men det gikk seg da til, og optimismen var stor da vi startet på ny uke, som viste seg mye bedre enn forrige:)

Tirsdag var det klart for Drammenstur, med ultralyd på sykehuset. Kristian *parkerte* vi hos tante på Hokksund hos tante. Det var nok like kjekt for begge to tror jeg, så ho var ikke vond å be om barnevakthjelp:)

Alt var bare bra med lille bebis på ultralyd, og det var godt. Blei flytta litt på, så ny termin er nå 12. september:)

Og selv jeg, med mitt relativt utrente øye i ultralydsammenheng, klarte ikke å unngå å se den lille tuten som absolutt ikke hørte med til lårbeinet som jordmor målte… Så vi går en spennende sommer i møte i Brattebakken:)

På vei hjem i bilen, får vi hele middagen til tante utover klær og bilsete av en syk liten herremann. Tapper som han er, så smiler han like godt midt oppi alt:)

Så i dag tilbringer vi dagen hjemme på sofaen, i hver vår kant. Han har en tendens til å stå opp litt tidlig når han ikke er i form, og kom i dag tuslende før klokka var slått 6!! 

Også krysser vi fingrene for at dette er forbigående, så vi kan i barnehagen igjen snart:)

Ha en fortsatt flott uke alle sammen:)